Høyre ser 30-tallet på ny måling. Støre faller til et nytt bunnivå.

FLEKKEFJORD: Høyre er klart større enn Ap og Sp til sammen på Norstats siste måling. Den er også Jonas Gahr Støres dårligste Aftenposten-måling som partileder.

– Det er jo enormt! Det er 10 prosent opp siden valget, og det er en voldsom avstand ned til dagens regjeringspartier, sier Erna Solberg.

Tirsdag skulle hun tråkket dresin på jernbanen inn til Flekkefjord, men et intenst regnskyll ødela planene. Nedbøren kunne ikke slukke Solbergs humør og iver etter å innta Statsministerens kontor igjen.

Norstats ferske måling for Aftenposten og NRK gir henne grunn til stor optimisme.

Prisene på strøm, drivstoff og mat fyker i været. Det gjør også Høyres oppslutning. De ser nå 30-tallet, mens Arbeiderpartiet bikker under 20 prosent.

– Jeg er ydmyk for at vi må slåss for velgerne hver eneste dag. Akkurat nå ser de ut til å mene at vi har bedre politiske svar enn Ap, sier Solberg.

– Hva skal du bruke denne oppslutningen til?

– Jeg må jo få den i et valg før den virkelig kan omsettes. Men vi skal bruke den til det vi holder på med, sier Solberg.

Det er ingen tvil om hvilken vei populariteten vipper akkurat nå.

• Dette er Høyres beste Norstat-måling siden januar 2014 (30,5 prosent). Den gang hadde Solberg kun noen måneders erfaring som statsminister.
• For dagens statsminister er tallene dyster lesing. Aftenposten har tall for Norstats målinger tilbake til januar 2006. I den perioden har Arbeiderpartiet aldri gjort det dårligere enn nå. Dette er første gang de er under 20 prosent.
• 5,9 prosent er Senterpartiets dårligste måling siden februar 2016. Så sent som i mars i fjor sa 22,2 prosent at de ville stemt på Vedums parti.

Ville blitt statsminister

Et slikt valgresultat ville snudd opp ned på Stortinget. Der har de rødgrønne partiene i dag til sammen 100 mandater. 85 gir flertall.

På denne målingen får Høyre alene 54 mandater. Sammen med Frp har de 80. Legger du til Venstre og KrF blir summen 91 mandater. Det er opp fra 84 på junimålingen.

– Dette ville gitt solid grunnlag for regjeringsskifte og en borgerlig regjering, sier Solberg.

Men hva slags regjering det ville gitt er mer uklart.

– Mitt utgangspunkt er at vi er fire partier som har samarbeidet før. Vi må finne ut av hvem som kan sitte i regjering sammen. Mitt ønske vil alltid være at de fire partiene skal regjere sammen. Hvis det ikke er mulig, viste vi i 7–8 år at vi klarte å styre med ulike typer mindretallsregjeringer.

– De borgerlige partiene spriker i spørsmål om oljeutvinning, strømpriser, elektrifisering og flyktninger for å nevne noen saker?

– Vi satt i regjering og håndterte at vi hadde ulike standpunkt til klima, og vi fikk ned utslippene. Vi brukte det som er felles på borgerlig side: at vi skal bruke markedet og næringslivets innovasjonskraft.

Solberg synes det vil være arrogant hvis hun sier at Støre-regjeringen ikke overlever denne fireårsperioden.

– De er litt dømt til fortsette samarbeidet, fordi de var så tydelige. Men det viser at du må ha mer politikk enn å være imot noe andre gjør. Det er det som mangler i prosjektet deres. De er ikke felles om hva de er for. Det skaper gnisninger mellom partiene.

Høy lojalitet og mange nye

Bakgrunnstallene sier noe om hvor Høyres velgere kommer fra. Solberg tjener på lojale velgere. Ni av ti som stemte på Høyre i valget, sier at de ville gjort det samme igjen.

Regjeringspartiene, og spesielt Sp, sliter med det stikk motsatte.

Tallene viser også at over 130.000 av Ap og Sps velgere sier at de nå ville stemt på Høyre. Få går motsatt vei.

Solberg henter også i netto over 40.000 velgere fra de andre ikke-sosialistiske partiene.

Ap og Sp peker på krisene

Aftenposten ba om intervju med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om krisemålingen. Ingen av dem kunne stille.

Aps partisekretær Kjersti Stenseng kommenterer på SMS via en kommunikasjonsrådgiver.

– Jeg forstår godt at folk er både utålmodige og frustrerte. Vi tar på alvor at vi må opp fra dette nivået, sier Stenseng.

Hun peker på usikre tider, økte priser, renteoppgang og krig i Ukraina.

– Folk trenger trygghet i hverdagen sin, sier hun.

Stenseng peker på strømstøtte til husholdninger og bedrifter som viktig fremover.

Geir Pollestad i Senterpartiet sier ambisjonene er betydelig større enn 5,9 prosent.

– Jeg tror forklaringen er veldig enkel, og det er et at vi styrer i en tid hvor folk opplever usikkerhet knyttet til drivstoff, strøm og andre priser som stiger.

– Ofte ser vi at oppslutningen øker rundt regjeringspartier i krisetider. Viser ikke disse tallene at velgerne er svært misfornøyde med måten regjeringen takler krisene?

– Jeg tror hypotesen om at kriser kan være bra for dem som styrer, avhenger av at du styrte før krisen oppsto og at det ikke kommer tre kriser samtidig. Jeg tolker det heller som en veldig utålmodighet om hvilke tiltak som kommer.

Gode tall for Listhaug

To av de andre partiene på ikke-sosialistisk side har også grunn til å smile:

• Fremskrittspartiet må tilbake til mai 2018 for å finne en høyere oppslutning.
• Venstre har vært over sperregrensen på åtte av de ti målingene etter valget. Det er de også nå.

Andre sliter noe mer:

• Både KrF og MDG er fortsatt under sperregrensen. Det har begge vært på åtte av ti målinger etter valget.
• I vinter, før Russland invaderte Ukraina, ble regjeringen utfordret fra venstre. På februarmålingen hadde SV og Rødt til sammen 18,7 prosent. Nå er duoen nede i 14,7 prosent.